Dette kullets historie startet her, den 31. mai ble disse 3 brødrene født:)
Dette har vært et utrolig enkelt kull å ha i huset, da de kom ut av valpekassen, ville de være "store" med en gang, og etter den tid, har de igrunnen fulgt de store hundene i ett og alt.
De har ikke hatt nattevåk, de ligger i stuen i bur sammen om nettene, og de tusler nå ut og inn som de lyster sammen med de voksne hundene.
Derfor er det ikke mye av "uhell" inne, man skal ikke kalle en tissedam et uhell, for det er slikt man må regne med en stund fremover, men der gjelder det å være flink som eier og ikke legge skyld på valpen med liten kapasitet i blæren.
Jeg står opp i 06-07-tiden, og det første som skjer er at de får komme ut og gjøre sitt fornødne, og dette fungerer greit.
De er flinke til å underholde seg selv, og er fornøyd med livet!
De spiser ikke oppbløtt tørrfor, men disse gutta gikk rett i matskålen til de voksne og knasket maten i seg tørr, de finner vannskålen når de er tørste og ordner seg mest og best selv, ser ut som de liker å være litt selvstendige.
Når vi har fint vær, vil de helst være utendørs, løpe, leke og kose seg, men plutselig finner de ut at de vil inn og ha seg en lur...
Den 10. juli, mistet vi brått vår elskede Bianca, en av de to spanske malteserne som var knappe 2 år.
Dette var en solfylt søndag, alle hundene var ute og lekte, jeg så på de hele tiden, og vi hadde noen sløve veps rundt en stikkelsbærbusk, denne jaget Bianca, og ble nok stukket i munnen...
Livet hennes stod ikke til å redde, her var ikke tid til verken å gi kortison, eller å kontakte veterinær, hun døde stille i armene mine...
Alle hundene var borte og snuste på henne, og tok sitt farvel med en kjær venninne som var verdens snilleste, vesle malteserjente, og i tillegg drektig.
Dette har vært utrolig tungt i ettertid, og Bianca hviler enda ifryseboksen her hjemme inntil vi finner motet som skal til for å ta steget videre...
Så pass på, sommeren kan ha sine farer, selvom det er nydelig med flotte soldager!
Anbefaler alle hunde eiere å ha kortisontabletter i huset, tilfelle insektstikk, eller huggormbitt, de kan redde liv!
Kunne ikke gi Bianca kortison, da hun var totalt opphovnet i svelget, ikke noe hadde passert hennes blokkerte strupe, men jeg er ekstra oppmerksom på de når de er ute heretter, selvom jeg ikke kunne gjort noe i dette tilfellet, men det setter et stort støkk i en!
Litt dårlig bilde, men er ikke så lett, for de er ikke akkurat modeller som er i ro;)
Denne karen er på oppdagelsesferd og koser seg med det:)
Her "jakter" en annen kar på en av malteserne, de er veldig glade i å leke med malteserjentene
...og jeg titter nærmere på ripsbusken for å se om det er noe å finne her...
Hilser på pappa, men han er ikke noe interessert i meg, tror han synes vi småtasser er litt masete, og det skjønner vi ikke, vi er da store gutter, vi også!?
****
