Lenge siden sist..

Er ikke så lett å få skrevet, tatt bilder, stelle valper og mødre på en gang:)  I tillegg skal man stelle litt med de andre også, ikke bare - bare å komme på en ny plass, finne ut hvor vi kan løpe etter ball og slike viktigheter!

En ting er ihvertfall sikkert, disse små har klart seg aldeles utmerket midt i styret, er jo mye annerledes for alle, ikke kjente ting, men etter å ha bodd her såpass lenge, har vi nå klart å ordne oss til på et vis.

Skal prøve å legge in noe bilder, se om pc' n vil samarbeide..

                               
                                                  Synes ikke dette er så lenge siden igrunnen, Emmaguttene..

 

Her var det før pigmentene på nesene kom:)

 

..og her leker vi oss i valpekassen

 

Her er Amy sine valper, hun som fikk hele 6, men 1 tok vi fra henne så hun skulle få litt mindre jobb

 

Og så ble det julaften, veldig trøtt gjeng...

som elsker å ligge tett sammen!

Nå er det ikke så lenge til de første begynner å forlate redet, bare en helsesjekk gjenstår, så er vi klare, vi...Nok engang gikk ukene både fort og sakte:) 

 

Enda en dag er snart over

Takket være gode medisiner, har mirabell kommet seg raskt, men vi har døgnvakt på henne for sikkerhets skyld.  Hun får kalsium, antibiotika og to typer pasta for å få vitaminer og diverse nærings stoffer på mest mulig lettfordøyelig måte.  Hun ser ikke ut til å ha smerter i operasjons såret, har vært ute og gjort fra seg, og ligger rolig med sine små.  Utrolig at den lille kroppen hadde hele 5 valper, nesten nifst, men nå blir det aldri flere små for hennes del, og godt er det, synes ikke det er noe greit når småraser får så mange valper som dette!

Ellers vokser de andre etter skjema, de blir mer aktive, og har hatt seg turer på gulvet, det er spennende, skummelt og det er mye rart der, også de andre firbente.  Det mangler ikke på nysgjerrige som får hilse på, så de mangler ikke kontakt ihvertfall.
Verre er det med det forferdelige været vi har, reg, vind og regn om igjen, en liten tur ut, så er det frem med blåseren, men det varer vel ikke evig, styggeværet...Når de voksne får sprunget etter ball, snust og løpt ute noen ganger, er de ganske bedagelige inne, som om de skjønner at dette været ikke er noe videre å kave seg ut i.

Nå har småtassene som er litt eldre fått seg noen smaker med en valpepasta som veterinæren kom med, det gjør at de blir mer mette, og dier mindre, neste steg er oppbløtt for, det blir nok en spennende smaksforandring:)

 

Tapre Mirabell og hennes små, her er 2 tisper og 3 hanner.

Heldigvis blir det aldri mer slike enorme kull på henne!

 

12. novembervalpene virker plutselig så store nå..

Pepitogutten..han er her enda i ny seng også:)

 

Rart dette gulvet, altså!

Emmaguttene, de får nok mat ihvertfall

vokser som bare det!

Bror og søster, de er gode venner

 

Har du noe under her, mamma??

 

Gilde sin kasse går da også an, lett å komme utav;)

**** 

 

 

 

 

En meget spesiell fødsel

Mirabellmor begynte å oppføre seg noe underlig bortimot 10.30  Kl. 11 gir vi henne kalsiumtabletter, men jeg sa til matfar at det er ikke nok, han ringte veterinærkontoret på Stend og sa vi mest sannsynlig kom med fødende tispe som trengte keisersnitt og sterilisering.
Vi ville bare se om kalsiumtablettene virket, men etter 26 minutter så vi at her var det bare å komme raskest mulig til veterinær, og ringte og sa de måtte ha en operasjons stue klar om ca. halvannen time.

Vi begynner å kjøre, og matfar ser det går tregt, selvom speedometeret stort sett ligger rundt 100 km/t.  Han ringer politiet i Os, og spør om de kan hjelpe, det er endel der som har gått over hodet mitt, for jeg satt bak med pasienten og forsøkte å gjøre det best for henne, bare konset om det.
Vi kommer oss på ferge mellom Venjaneset og Hatvik, og på fergeleiet på Hatvik står en stor politibil og venter på oss.  Mirabell og matmor haster inn i bilen som uler avsted med blålys og sirener der det er noen biler langs veien.  Flere steder lå vi rundt 160 km/t, så vi kjørte rimelig raskt, selv den smale Kismulveien ble tilbakelagt på rekordtid, og der ble det brukt sirener stadig, selv da vi kom på Stend sitt område ble sirenen satt på, rett foran inngangen stanset bilen, og politikvinnen geleidet oss inn, det var sikkert endel forskrekkede fjes, en vill dame med hund i teppe i hælene på en politidame.  Hun vakte stor oppmerksomhet, og durte rett inn i korridoren og forlangte hjelp NÅ!  
For å si det forsiktig, tror jeg det max gikk 5-7 minutter før hundemor var i anestesi, og keisersnitt startet.  En liten stund etter kom også matfar, så vi stod utenfor vinduet til operasjonsrommet og så da de ordnet alt, fikk se da de tok ut hele livmoren, en stor, pølselignende sak.  Der klippet de ut valp etter valp, for hver valp som kom ut, ble den tatt bort til en benk hvor to dyrepleiere masserte de i et håndkle en liten stund, for så å bli overlevert oss for at vi skulle massere videre.  Da de etterhvert viste gode, vitale tegn, kom de i kuvøse med varme og oksygen.  Noen av valpene brukte vi endel tid på, så jeg aner ikke hvor lenge vi stod slik og gnikket og gned de små, men det tok endel tid, omtrent like lang tid som de brukte på å fjerne livmor og sy igjen.
Med valpene vel i kuvøsen utenfor i gangen, kom Mirabell og ble lagt vedsiden av på benken, hun våknet nesten med en gang, omtåket og forvirret.  Viste ingen interesse da jeg forsøkte å legge valpene til pattene, hun ville bare slikke seg på magen, der sivet det ut endel blodvann, veterinæren hadde fylt buken med væske og sukkervann, slik at hun skulle ha litt å gå på.

Etterhvert ble Mirabell ganske kvikk, blodprøvene viste normale verdier av kalsium, feberen var borte, hjertelyden var bra også.
3 ganger gikk hun gjennom samme sjekk, det samme gjorde valpene.  Jammen tror jeg nesten dyrene noen ganger får raskere behandling enn oss, heldigvis!

Sent på ettermiddagen fikk vi ta henne med tilbake, hun er mamma nå, en mamma som har en pose full av medisiner just in case, og noe hun MÅ ta hver dag.
Hun har spist og drukket, det er et under, og mange magiske minutter kan vi takke politiet for at vi fikk på vår side idag.

Enda er jeg i ørske over dagens hendelser, det er ikke slik man tror dagen blir, tar en stund å fordøye så mange intense og nervepirrende øyeblikk.

 

Så ble da også Mirabell mamma, sikkert

godt å slippe den tunge magen..

*** 

Vokser litt etter litt

Utrolig hvor bra alle sammen klarer seg midt i fase "midlertidig hjem" her, er så stolt over disse tilpasningsdyktige firbente:)

De eldste er alt snart en måned gamle, jente og gutt, født 4. november, så har vi 3 kjekke Emmagutter født 8. november, og 6 små som er født 12. november, den ene har vi lagt til en annen tispe, så ikke den stakkars 6 barnsmoren skal ha altfor mye pes på kroppen.  Hun har sannelig nok med 5!

Nå har de tasset litt på gulvet, og neste prosjekt blir å introdusere oppbløtt mat til de små, da blir de plutselig "store"..
Ved juletider tenker jeg det er travelt på gulvet, da skal de hilse på og undersøke alt mellom himmel og jord i sin lille verden.  En koselig og til tider slitsom tid, men den flyr så raskt avsted tiden med valpene når man tenker etter.

Har ikke fått tatt allverdens bilder, men noen har det blitt, og når de er rundt 5 uker blir de straks mer å se til også, mye skjer på kort tid..

 

Emmas gutter for en uke siden

 

Emmagutt idag, en uke senere, stor forskjell, mangler bare litt størrelse og pels:)

Men de kommer seg rundt litt forsiktige enda..

 

 Her er det mye nytt og spennende, og plutselig så mange som vil hilse:)

Føler meg litt liten, tror jeg!?

 

Vokser vi også, mor har bare ikke tatt så mange bilder av oss enda, her er vi bare 7 dager gamle, nå har vi fått åpnet øynene, og vi stavrer litt rundt i kassen vår, stadig sultne!

 

Eldstemann, en kraftig og kjekk gutt som nå er nesten dobbelt så stor:)

Blir litt og litt bilder etterhvert, men vi er her ihvertfall og venter på nye familier smått om senn, en gang i januar:)  En god stund til enda, nå er vi mest interessert i mat, vi:) 

 

 

 

 

Ventetid snart over for alle

Sitter og har 3 valpekull her, litt under spesielle omstendigheter kan man si.

Da vi måtte bort fra huset, ikke fikk med oss noe, er saker og ting litt på "halv tolv", men hundene har det fint, takk og lov!

Mimmi var først ute med å valpe, hun fikk 2 små den 4. november, en tispe og en hann.  De er store og fine, har åpnet øynene nå og har det ganske så bra, ser det ut til.

Dagen etter at vi i all hast måtte ut av huset, ble Emma mamma til 3 hanner, hun fødte heldigvis da vi var kommet litt til hektene, og fine gutter ble det også:)  De er runde og gode.  Åpner vel også snart øynene, de er 11 dager idag, så tiden nærmer seg for den biten.

Amy, den store malteserjenten, hun vi trodde skulle eksplodere, kom med hele 6! valper, det er jo helt ekstremt for en slik liten rase...3 var normale i størrelsen, og 3 var rundt 70 gr. omtrent halvparten av det som er vanlig for disse.  Vi trodde ikke disse skulle klare seg, men med mye innsats, være våken og passe på at de minste også kom til pattene, ser det ut til at de har greid seg, 1 uke er de idag.  De minste har doblet vekten, og da skal man være glad!

Nå er det bare Mirabell som venter seg en av de nærmeste dagene, der er vi spente, hun fikk nemlig 5 forrige gang, også enormt mye for en liten mamma, håper det kommer litt færre valper nå...

Dessverre fikk jeg ikke med meg boken der jeg noterte alle interesserte i disse valpene, så jeg håper på forståelse om noen føler seg glemt, det er ikke meningen, men når man ikke får med seg noe fra hjemmet, må nok valpeinteresserte følge med meg, for jeg har altså ikke noe særlig å hjelpe meg med her.  Så beklager om noen føler seg forbigått!

Ellers har vi ikke tatt allverdens bilder av småtassene, men noen få har det blitt, de som følger med på facebooksiden har vel alt fått de med seg, og de små er nå enda mest "klumper", blir mer å se på når de får øyne.

                                                          Mirabell blir stadig tykkere..

 

Amys små, de minste her..

Ojoj, så mange jeg har å holde styr på!

 

En av de "store" valpene til Mimmi, skimter såvidt at øynene har begynt å åpne seg, og næringsvett har de heldigvis!

 

 

Denne ventetiden da

Her er en kombinasjon, Simba og Amy som enda kalles "baby"

Mirabell, lille spanske frøken, har paret seg

med danske Iben.  Iben har et utrolig lekent og artig gemytt, en gladgutt:))

Mimmi og Pierre har muligens også hatt en kjærlighetshistorie, men

der har vi ikke sett noen paring.

Paring har vi derimot sett mellom Pierre og Mimmis søster Emma.

Fant ikke noe eget bilde av henne, men det skal komme.

Snille, gode Emma vår!

Hun og Mimmi er søstre, ganskelike i gemytt, de liker alle de to.

Begge er utrolig glad i  ball, de elsker uteliv, men er også verdens mest

behagelige søstre:)

Vente og se...

Ja, idag har vi hatt siste tispe som var tenkt paret, blitt paret.  Det vil si at 4 tisper kan være drektige, 2 pudler og 2 maltesere.

Denne gangen er det spennende med siste maltesertispen som er paret ida, lille Iben klarte overraskende nok å få slippe til.  Det er Iben den lille frøkna har hatt kjemi med, og da de lekte og tullet, så jeg plutselig at der hang de fast!  Ibens første "jobb"! 

Iben er jo verdens herligste og enkleste sjel, så om han blir pappa, må avkommet bli utrolig greit, skulle man anta, dette blir spennende:)  Lillegutt har blitt stor...

Iben går overens med alle, han, her er han barnepike for valper.

Ganske unikt for en hannhund!

Midt i en fødsel..

Nå er det viktig med god mat, her er hjemmelaget leverpostei

med mange gode nærings stoffer

Passe med mosjon må de også ha, her har vi jo funnet en fin plass,

nemlig ved golfbanen:)  Stor tumleplass!

Emma har fått seg dekken fra Høøks nettbutikk.

Lunt, passe varmt og bare 179 kr.

Dette likte hun godt!

LOVE IS IN THE AIR

Ny i livet, verden og etterhvert bli større

Her har et kull maltepoo akkurat tørket etter fødselen.

De er ikke store når de blir født, som her...

En verdifull håndfull ny valp som skal være med på en spennende og ukjent reise

En håndfull lykke kan dette bli

En kamerat

En bestevenn

Mye er opp til gode gener

Mye er opp til hjemmet de blir født i

Resten av livet er det opp til deg

valpens nye mor, far og familie.

Når du som ventende valpeeier går rundt i denne ventetiden, skaff så mye informasjon som mulig!

Håper mange av dere er med i gruppen på facebook, der kan dere spørre både meg, og alle de andre som har valper og etterhvert større maltepoo om alt mulig dere lurer på, vær så snill, bruk den muligheten!

Vi gjør alt vi kan for å levere valpene best mulig sosialiserte til dere, de får være sammen med alle de andre valpene i sitt kull, de får treffe andre valper som blir født omtrent samtidig, og de er sammen med alle de voksne i flokken på 14 voksne.

De leker, sover, spiser, sloss og finner på mye rart.

De har det trygt og godt de ukene vi har dem, men så etter 7-8 uker er det tid for nytt hjem.

Da ligger ansvaret i dine hender å bygge videre der vi slipper de.

Å få valp i huset skal først og fremst forhåpentlig være en glede, man kan bli sliten av de, men det blir man ofte av en liten tass, ikke kjeft om du er trøtt, lei eller sliten, det gjør bare småen usikker.

Den første tiden er det trygghet, stbilitet og faste rammer som gjelder.

Ikke kjeft om valpen tisser, eller gjør fra seg inne.  Ta heller småen med ut og ikke gjør noe vesen av en dam, eller en klump på gulvet.

Ta bort det som valpen muligens kan ødelegge, denne tiden varer bare de første månedene av livet.

De går ikke inn for å ødelegge noe, men de klør i tenner og utforsker med munn og skarpe valpetenner.

Sørg for å ha masse tyggeting, prøv å vise valpen dette istedet.  Avledning fungerer ofte best, ihvertfall bedre enn for mange "nei".

Noen ting skal være "nei", men kommer dette ordet for ofte, vil det ikke bety så mye, eller valpen blir usikker istedet.

Det er masse råd for valper som biter på ting, alt fra remedier som man kjøper i dyrebutikker, til å smøre tabascosaus på møbler, ledninger og andre ting valpen ikke skal tygge på.

Her tror vi det er best å ta bort ting som er farlige, ikke skal tygges på, eller se om man kan sette ting foran det som valpen ikke skal komme til.

Rett og slett gjøre hjemmet litt valpesikkert.

Ikke spar på nærhet, de er vant til varme fra sine søsken og de andre hundene, så de første dagene kan de føle seg litt ensomme uten flokken, og det er normalt og går over.

En varmeflaske kan gi trygghet når småen skal sove, det føles litt som varmen fra de andre.

Ut på tur kan du vente litt med, eller kun korte lufteturer i starten.

Om vinteren fryser de lett, for pelsen er omtrent som vårt hår, lite isolerende pels.

En rask tur og så inn igjen, særlig den første måneden.

Noen er mer aktive, så det kan bli mange korte turer ut, men også det er en overgang.

Det er også viktig å la valpen ha sitt "fristed" der den skal få være ifred.  De trenger som oss å koble ut innimellom.  Leker og herjer man for mye med valpen, kan den bli stresset, og den første tiden er utrolig viktig, det er den sterkeste pregningstiden.

Prøv å ha noenlunde de faste rutiner hver dag, selvsagt skal ikke småen bare oppleve ut for å gå på do, og så inn, men dette er den aller første og viktige tiden.  Ro og forutsigbarhet.

Har du ikke hatt hund før, meld deg gjerne på et valpekurs, også greit om man har hatt hund før fpr å sosialisere, og for å friske opp litt.

Dette først etter at valpen er 3-4 mndr.

Valp og baby er mye det samme.

Barn og hund er flott, men da skal barna lære seg til når valpen vil ha ro.

Valpen skal heller ikke løftes og bæres rundt av småbarn som kan miste den i gulvet, det kan fort skje en ulykke da.

Med valpen følger en DVD som inneholder litt informasjon, vi er tilgjengelige om det er noe dere lurer på, og mange andre pooeiere hr mange flotte råd og tips.

Håper dere bruker denne tiden til å hente inn endel opplysninger, og ingen spørsmål er "dumme", eller for små, vi lurer på noe til tider alle sammen.

Selv har vi hatt hunder i ca.40 år, og vi lurer enda på mange ting:)

Spør, les, se hundeprogrammer, gjerne Cesar Millan, selvom ikke hans metoder passer på alle hunder, så kan man trekke ut endel som er fornuftig.

Spesielt dette med å være en rolig, bestemt og kjærlig flokkleder, alle hunder er flokkdyr.

Når valpen får nytt hjem, får den også ny flokk med ny leder.

Lederen skal være en som inngir respekt og trygghet.

Her var sikkert mange ting som virker trege og kjedelige.

Etter det kjedelige, skal dere ha det moro, leke, ha turer og opplevelser og masse kos sammen!

Å ha hund skal være trivelig, dere kan gjøre så mye artig sammen, bare fantasien setter grenser!

Dette er hunder som er med på alt du trener de til, vi har jo også en maratonløper i flokken med valper som har vokst opp her:)

Hunder blir lykkelige av små hverdagsting, og aller mest lykkelig over å være sammen med sine mennesker som den elsker over alt på jord!

Litt bilder av sorte poovalper

Dette kullets historie startet her, den 31. mai ble disse 3 brødrene født:)

Dette har vært et utrolig enkelt kull å ha i huset, da de kom ut av valpekassen, ville de være "store" med en gang, og etter den tid, har de igrunnen fulgt de store hundene i ett og alt.

De har ikke hatt nattevåk, de ligger i stuen i bur sammen om nettene, og de tusler nå ut og inn som de lyster sammen med de voksne hundene.

Derfor er det ikke mye av "uhell" inne, man skal ikke kalle en tissedam et uhell, for det er slikt man må regne med en stund fremover, men der gjelder det å være flink som eier og ikke legge skyld på valpen med liten kapasitet i blæren.

Jeg står opp i 06-07-tiden, og det første som skjer er at de får komme ut og gjøre sitt fornødne, og dette fungerer greit.

De er flinke til å underholde seg selv, og er fornøyd med livet!

De spiser ikke oppbløtt tørrfor, men disse gutta gikk rett i matskålen til de voksne og knasket maten i seg tørr, de finner vannskålen når de er tørste og ordner seg mest og best selv, ser ut som de liker å være litt selvstendige.

Når vi har fint vær, vil de helst være utendørs, løpe, leke og kose seg, men plutselig finner de ut at de vil inn og ha seg en lur...

Den 10. juli, mistet vi brått vår elskede Bianca, en av de to spanske malteserne som var knappe 2 år.

Dette var en solfylt søndag, alle hundene var ute og lekte, jeg så på de hele tiden, og vi hadde noen sløve veps rundt en stikkelsbærbusk, denne jaget Bianca, og ble nok stukket i munnen...

Livet hennes stod ikke til å redde, her var ikke tid til verken å gi kortison, eller å kontakte veterinær, hun døde stille i armene mine...

Alle hundene var borte og snuste på henne, og tok sitt farvel med en kjær venninne som var verdens snilleste, vesle malteserjente, og i tillegg drektig.

Dette har vært utrolig tungt i ettertid, og Bianca hviler enda ifryseboksen her hjemme inntil vi finner motet som skal til for å ta steget videre...

Så pass på, sommeren kan ha sine farer, selvom det er nydelig med flotte soldager!

Anbefaler alle hunde eiere å ha kortisontabletter i huset, tilfelle insektstikk, eller huggormbitt, de kan redde liv!

Kunne ikke gi Bianca kortison, da hun var totalt opphovnet i svelget, ikke noe hadde passert hennes blokkerte strupe, men jeg er ekstra oppmerksom på de når de er ute heretter, selvom jeg ikke kunne gjort noe i dette tilfellet, men det setter et stort støkk i en!

Litt dårlig bilde, men er ikke så lett, for de er ikke akkurat modeller som er i ro;)

Denne karen er på oppdagelsesferd og koser seg med det:)

Her "jakter" en annen kar på en av malteserne, de er veldig glade i å leke med malteserjentene

...og jeg titter nærmere på ripsbusken for å se om det er noe å finne her...

Hilser på pappa, men han er ikke noe interessert i meg, tror han synes vi småtasser er litt masete, og det skjønner vi ikke, vi er da store gutter, vi også!?

****

Mail fra Førstadheimen

Hei Mariann :-)

NB - Tusen takk for flotte bilder :-)
De skal jeg få satt opp på sidene våres så raskt som mulig :-)

Mvh.
Førstadheimen For & Utstyr
v/Solfrid
www.forstadheimen.no
forstadheimen@c2i.net

Koselig når en nettbutikk ser bildene man tar, og gir tilbakemelding om det:)

Måtte bestille trygge og gode seler til pudlene, og her er det Førstadheimen valgte til oss, jeg ga de fritt spillerom med valg, siden vi var sent ute på sommersalget, og Solfrid jobbet iherdeig for å finne noe greit og praktisk på lageret, tusen takk for den hjelpen!

Nala ble såå fin med rosafargene:)

...og Simba med guttefargene, så nå er de klare for tur!