Mirabellmor begynte å oppføre seg noe underlig bortimot 10.30 Kl. 11 gir vi henne kalsiumtabletter, men jeg sa til matfar at det er ikke nok, han ringte veterinærkontoret på Stend og sa vi mest sannsynlig kom med fødende tispe som trengte keisersnitt og sterilisering.
Vi ville bare se om kalsiumtablettene virket, men etter 26 minutter så vi at her var det bare å komme raskest mulig til veterinær, og ringte og sa de måtte ha en operasjons stue klar om ca. halvannen time.
Vi begynner å kjøre, og matfar ser det går tregt, selvom speedometeret stort sett ligger rundt 100 km/t. Han ringer politiet i Os, og spør om de kan hjelpe, det er endel der som har gått over hodet mitt, for jeg satt bak med pasienten og forsøkte å gjøre det best for henne, bare konset om det.
Vi kommer oss på ferge mellom Venjaneset og Hatvik, og på fergeleiet på Hatvik står en stor politibil og venter på oss. Mirabell og matmor haster inn i bilen som uler avsted med blålys og sirener der det er noen biler langs veien. Flere steder lå vi rundt 160 km/t, så vi kjørte rimelig raskt, selv den smale Kismulveien ble tilbakelagt på rekordtid, og der ble det brukt sirener stadig, selv da vi kom på Stend sitt område ble sirenen satt på, rett foran inngangen stanset bilen, og politikvinnen geleidet oss inn, det var sikkert endel forskrekkede fjes, en vill dame med hund i teppe i hælene på en politidame. Hun vakte stor oppmerksomhet, og durte rett inn i korridoren og forlangte hjelp NÅ!
For å si det forsiktig, tror jeg det max gikk 5-7 minutter før hundemor var i anestesi, og keisersnitt startet. En liten stund etter kom også matfar, så vi stod utenfor vinduet til operasjonsrommet og så da de ordnet alt, fikk se da de tok ut hele livmoren, en stor, pølselignende sak. Der klippet de ut valp etter valp, for hver valp som kom ut, ble den tatt bort til en benk hvor to dyrepleiere masserte de i et håndkle en liten stund, for så å bli overlevert oss for at vi skulle massere videre. Da de etterhvert viste gode, vitale tegn, kom de i kuvøse med varme og oksygen. Noen av valpene brukte vi endel tid på, så jeg aner ikke hvor lenge vi stod slik og gnikket og gned de små, men det tok endel tid, omtrent like lang tid som de brukte på å fjerne livmor og sy igjen.
Med valpene vel i kuvøsen utenfor i gangen, kom Mirabell og ble lagt vedsiden av på benken, hun våknet nesten med en gang, omtåket og forvirret. Viste ingen interesse da jeg forsøkte å legge valpene til pattene, hun ville bare slikke seg på magen, der sivet det ut endel blodvann, veterinæren hadde fylt buken med væske og sukkervann, slik at hun skulle ha litt å gå på.
Etterhvert ble Mirabell ganske kvikk, blodprøvene viste normale verdier av kalsium, feberen var borte, hjertelyden var bra også.
3 ganger gikk hun gjennom samme sjekk, det samme gjorde valpene. Jammen tror jeg nesten dyrene noen ganger får raskere behandling enn oss, heldigvis!
Sent på ettermiddagen fikk vi ta henne med tilbake, hun er mamma nå, en mamma som har en pose full av medisiner just in case, og noe hun MÅ ta hver dag.
Hun har spist og drukket, det er et under, og mange magiske minutter kan vi takke politiet for at vi fikk på vår side idag.
Enda er jeg i ørske over dagens hendelser, det er ikke slik man tror dagen blir, tar en stund å fordøye så mange intense og nervepirrende øyeblikk.
Så ble da også Mirabell mamma, sikkert
godt å slippe den tunge magen..
***
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar