En blogg om oppdrett av maltepoo...

En av våre skjønne valpekjøpere trodde jeg hadde blogg om maltepoo`ene, siden jeg har hjemmeside om hundene våre, har jeg ikke tenkt på egen blogg om disse herlige hundene, men nå fikk jeg "et spark" til å gjøre et lite forsøk på å blogge litt om disse valpene vi avler frem:)

Tanken på maltepoo kom for flere år siden, etter å ha lest på amerikanske nettsider om disse hundene, så det var ingen tjuvparing mellom puddel og malteser som gjorde til at jeg ville gjøre et forsøk på å få et kull maltepoo. 
Først tok jeg kontakt med Veterinærhøgskolens reproduksjonsavdeling for å forhøre meg om hva de mente, dette for å ikke være helt på villspor.  De mente tanken ville være god, for ekte raser har dessverre etterhvert fått endel problemer pga. kraftig avl på mye som ikke er bra.  Siden jeg er eier av begge raser, vil jeg ikke komme med for kraftige utbrudd mot avlen som foregår på de renrasede hundene, men kan si så mye at vi har sett mye som ikke er etisk rett.

Etter samtalen med Veterinærhøgskolen, snakket vi med flere av våre faste veterinærer som også mente dette var forsøket verdt, trodde igrunnen de ville være lite positive til å blande to raser, men det var kun positive uttalelser.

Tenkte mer og mer på om jeg skulle tørre å prøve, men da en av maltesertispene fikk løpetid, paret vi de to, aprikos dvergpuddel med maltesertispe, og ventet deretter i spenning på om det ville bli noe resultat:)

På den 63.dagen, kom verdens vakreste maltepootispe til verden, lille Victoria som fikk navnet fordi hun var en seier!  Hun ble passet og stelt etter alle kunstens regler av den stolte mamma`n, og vi måtte jo beholde henne for å se hvordan disse hundene ble...

Victoria vokste seg vakrere og flottere etterhvert, var tidlig ute med å åpne øynene, tidlig til det meste, og var en lettvint valp å ha i hus.  Lærte og gled inn i flokken som om hun alltid hadde vært der.
Hun overrasket hele tiden med sin trivelige væremåte, alle likte henne, både hunder og mennesker!
Enkel å få til å være fri ute, komme når hun skulle, og løpe og leke ute, og inne var hun svært behagelig.
En familie med et sykt barn forelsket seg fullstendig i Victoria, og ba så inderlig pent om å få kjøpe henne, etter mye frem og tilbake, ble det til at Victoria fikk nytt hjem, men det var med svært tungt hjerte at vi lot henne reise...men det positive er at hun har det godt, og at hun lærte oss mye på det året vi hadde henne:)

Lyse eller sorte, man må bare bli glad i dem!