Info om å være valp her

For en tid tilbake fikk jeg mye kritikk fra flere som mente at de hadde veldig peiling på valper og deres utvikling, og hvordan sosialisere valper.  Må få legge til at ingen av de noensinne har hatt et eneste valpekull...

Starten er at de blir født i stuen, de 2 første ukene har de ikke syn og hørsel, men når de får åpnet ørene og øynene, får de fra første stund inn alle lyder fra de andre hundene, lyder i hjemmet, og lyder/bråk fra TV, radio og trafikk utenfor huset.  Vi bor på landet, så her er mange traktorer som durer forbi, melkebilen kommer daglig, og endel store biler durer forbi til gårdene rundt i nabolaget.
En av bekymringene gikk nemlig på at de jo umulig høre bilbråk her på "landet", men det får de, bare andre biler, da - men det er likevel støy.  Siden dette er lyder de får inn med morsmelken, har jeg aldri merket noen reaksjon på noen lyder.

Valpene hører jo også til tider ganske høylydte lyder fra de andre 14 voksne hundene som bor her, de gladbjeffer når vi leker og kaster ball, f.eks.  Når det kommer noen, varsler de, og småtassene får det med seg.

Ellers mente disse forståsegpåerne at vi måtte ta de med på byturer, vel..vi bor på landet, og det tar ca.1 time til byen, så hva disse ørsmå knøttene  skal dit etter, kan ikke jeg forstå!  Man må tenke på størrelsen deres, de er nå som 5 uker gamle, kanskje 10 cm.lange i ryggen, og ca.500 gr.  Tror overhodet ikke at noe slikt hadde gagnet de.  Fra de er rundt 5 uker, er de såpass modne at de har startet å komme ut på gulvet og blir kjent med resten av flokken, bare det er jo en stor utfordring, de får lære det viktige hundespråket!  Og valper som ikke har mor, eller andre voksne hunder å lære av, kan bli usikre og ikke senere forstå hva andre hunder vil, tenker og mener.  Hunder snakker jo med kroppen og ulike uttrykk i kroppen, dette klarer ikke vi mennesker om vi forsøker aldri så mye!
Småvalpene innordner seg da "rangen" og lærer hvordan være hund.
Dette synes jeg, far (som har vært hundeinstruktør), veterinæren og andre som er i oppdrettersituasjon er mer viktig enn å vise de byen!

Er været bra, får de lufte seg fra 5 ukers alder, men ikke om det regner og er surt og kaldt, da vil vi bare ende opp med syke valper, de fryser lett så små som de er.

På denne tiden får de ormekur over 3 dager, de begynner å spise så smått, litt babyvelling til frokost og kvelds, og oppbløtt for etpar ganger om dagen.  Dette er jo en stor overgang, veldig annerledes enn kun å drikke morsmelk, nå har de også begynt å få tenner, så moren vil ikke die valpene så mye lengre.

Slik går livet - sove, spise, være på gulvet med de andre, begynne smått å  leke, og leke med hverandre, og sove mer!  Dette er basisbehovene som må dekkes i denne tiden.  Og selvsagt skal de bades, koses med og kommer det noen, må de i denne tiden mer enn gjerne ta på valpene og la de kjenne andre lukter enn våre.

Fra ca. 6 uker skjer det enda mer utvikling i valphjernen, og de får komme ut, først i innhegning på en begrenset plass, slik at alt ikke skal bli for overveldende, etterhvert blir området utvidet etterhvert som de blir tryggere og sikrere på seg selv og hvor de har kroppen sin:)

De "store" valpene som er leveringsklare har vært rundt på tomten (som er ganske stor), de klatrer, tumler og løper i litt ujevnt terreng, vi har ingen flat tomt, så de får trene litt muskulatur.  Er været bra, er de ute så mye som mulig, og det gjør så godt!  Da har de det kjempestas.  Hele tiden får de kontakten med matmor/far, og søsken, større hunder her.  Malteserne er veldig flinke til å være barnevakt, de leker med valpene, pusser og steller de, for nå er mødrene lei valpene sine.

Når tiden er moden, får de veterinærsjekk, helseattest skal alle leveres med, og enda har ikke en eneste maltepoo hatt noe negativt på sjekken:) 
Etter helsesjekken, er det ikke så mye mer vi kan gjøre, så da venter de små på nye mødre og fedre, men de går ikke for "lut og kaldt vann", da er de med på mer, kan tryggere ha de med, de kan ha lange turer utenfor her, og de har vent seg til livet i dette hjemmet, er trygge, og roer seg mer, og ser mye på hvordan de voksnes rytme er.  De finner seg sine favorittplasser som de vil ligge og sove på, eller bare betrakte det som skjer, noen ganger er det full fart, og noenganger er de helt rolige.
Noen liker å tygge på tyggepinner, andre synes ikke det er så viktig, kanskje en taggete ball er like god...

Andre og ukjente hunder får de ikke hilse på, men de får treffe kjente hunder som vi er trygge på, og som vi vet takler valper og er vaksinerte.

Ja, slik vokser de opp her, og til tross for det disse som har så god greie på mangt og mye, har jeg enda ikke hørt at vi har levert nervøse, skvetne, eller problemvalper.  Om noen poo eiere med valper fra oss har synspunkter, hadde det vært kjekt med tilbakemeldinger, den perfekte oppdretter er nok ikke oppfunnet enda, ei heller den perfekte hund, men det vi kan gjøre er Å GJØRE SÅ GODT VI KAN!